Ida Christensen

Ole-Bjørn (1934-2015)

Ole-Bjørn Magnussen var en såkalt outsiderkunstner, i betydningen ukjent og oversett. Hans kunstneriske virksomhet var stor, og huset hans måtte stadig utvides for å romme det hele. Ole-Bjørn følte ingen trang til å være original, han var original – frigjort fra normene som vi andre styres av. Hvordan vi bedømmer kunstnerisk kvalitet er sterkt knyttet til tro­verdigheten til stedet der kunsten presenteres. Jeg har børstet støv av Ole-Bjørns arv, og gitt den en ny innpakning i form av en bok. Hans arbeider får et sceneskifte, og jeg døper det herved kunst.

1. Mitt første møte med Ole-Bjørn var gjennom TV-skjermen, da pappa satte på en videosnutt han hadde vært med å lage noen år tidligere. Jeg rakk aldri møte Ole-Bjørn i person, men ble tidlig introdusert for ham gjennom denne VHS-kassetten fra 1991.

2. «Jeg har det jeg har her, 

og det skal bli det det blir» 

– Ole-Bjørn. 

Tempoet var høyt, og tålmodigheten knapp. Ole-Bjørn samlet på det meste, og alt kunne komme til nytte – enkelte ganger til andres besvær, da eiendeler til tider kunne ha en lei tendens til å forsvinne. Byggverk og installasjoner ble reist, plakater og lerreter spent opp, ofte på utradisjonelt vis. Ole-Bjørn snudde forsiden bak frem, og nye uttrykk ble skapt.